Påsken 2015 startet nedrivingen. Ny motorsag innkjøpt, og klar for dugnad.

Stabler inn i resterende rom og uthus. Du skjønner hvor mye du har når alt skal flyttes!

Vi forsøkte etter beste evne å bevare den gamle taksteinen for senere bruk. Vi visste også at det ville bli en utfordring å kople sammen nytt og gammelt tak, i og med at huset var så skjevt.

Huset besto av to to komplette tømmerkasser. Derfor var det overkommelig å rive halve huset uten at resten ramlet ned.

Her var det bare å sette i gang med brekkjern og motorsag.

En ting du lærer fort er at de brukte solid tømmer i gamle dager. Det tømmeret som ikke borebillene hadde spist opp var knallhardt, og det slet hardt på motorsagkjedet.

Vi spikret igjen dører og tettet overgangen til den delen av taket som skulle bli igjen.

Det beste tømmeret ønsket vi å lagre til senere bruk, noe ble kappet opp til ved, og mye ble brent. Ingen container!

Nå hadde vi bare ett rom tilgjengelig i den gamle delen der vi kunne sove og bo under nedriving og oppbygging.

Dette er den gamle døra ut til andre etasje. Den ønsket vi å beholde, men snart er det ikke noe å gå ut til her.

Etter hvert som vi river må vi sikre resten av huset slik at det ikke blir ødelagt mens oppbyggingen skjer. Vi pakket inn vegger, dører og den gamle grua i presenninger etter beste evne.

Nedrivingen var nok en del mer arbeid enn vi hadde sett for oss, og det gikk med en del feriedager og mange helger før grunnmuren var klar for oppbygging og rekonstruksjon.

Fremdeles visste vi lite om hvor mye arbeid som gjensto før huset kunne taes i bruk igjen. Men det vi var forberedt på var at dette ville være mye mer komplisert enn å bygge et nytt hus. Alle overganger mellom nytt og gammelt måtte spesialtilpasses, og vi ønsket at den nye delen skulle få mest mulig samme preg som før.

Omsider kunne vi slappe av litt mens vi ventet på at snekkern kunne begynne på en møysommelig oppbygging. Da var det allerede blitt sommer.